|
Året 2011 Kjære venn!
Ennå en gang kan vi se tilbake på et år med meningsfull og verdifull hjelp til barn i Sao Paolo i Brasil. Barn som har det vanskelig nyter godt av bidragene fra Norge. Det er i hovedsak tre områder Casa Emanuel støtter i Brasil: Barnehjemmet SOS Nova Vida, arbeidet som Instituto Maua de Responsabilidade Social utfører i favelaene i Maua i Sao Paolo og ikke minst Inger og hennes familie.
Sos Nova Vida På barnehjemmet SOS Nova Vida var bygningene og eiendommen i en sånn forfatning at innsatsen i 2010 først og fremst var rettet mot dette. Det ble satt opp nye bygninger, de gamle ble renovert og både elektriske installasjoner og kloakk- og rørsystemet ble satt i forskriftsmessig stand. Lokale arbeidere er brukt, og på denne måten har bidragene fra Casa Emanuel ført til at flere har tatt del i velstandsøkningen. Men mye arbeid gjenstod, og renoveringen har derfor fortsatt i 2011. Dette året har det vært økonomisk grunnlag for å rette innsatsen ytterlige inn mot SOS Nova Vidas arbeid med barna på hjemmet. Lokalene er etter hvert tilpasset barnehjemmets behov.
SOS Nova Vida har nå 9 ansatte i forskjellige funksjoner. Kokken Cleide, assistentene Solange, Lucilene og Noemi, psykologen Regiane, sosialrådgiver Cicera, sekretæren Simone, altmuligmannen Alvaro og Fatima som koordinerer det hele.
De ansatte tjener mellom 540R og 600R per måned og det faste tilskuddet fra Casa Emanuel muliggjør sosial- og psykologhjelp, samt at lønnsnivået for de øvrige ligger på et akseptabelt nivå. Dette medvirker til kvalifiserte ansatte, noe som også er viktig for mulighetene til å oppfylle krav og ønsker fra vår side. (En brasiliansk real tilsvarer godt 3 norske kroner).
Psykologen og sosialrådgiveren har konsultasjon tre ganger ukentlig på SOS Nova Vida, noe som allerede viser resultater. Vi ønsker at barnehjemmet SOS Nova Vida skal være en inspirasjonskilde for lignende institusjoner, og lønnsnivået er en viktig faktor til det. Det er meget utsatte barn på SOS Nova Vida. De fleste sliter med traumer etter alvorlige overgrep, voldelige som seksuelle. Noen av barna er foreldreløse, mens andre er syke eller barn av foreldre ute av stand til å passe på hverken seg selv eller barna. Antallet barn på hjemmet varierer noe, gjennomsnittet har i 2011 vært 24 barn i forskjellig alder. Dette sier ikke mye om omfanget av hjelpen det enkelte barn får. Casa Emanuel har i samtaler med ledelsen vært klar på at vi ønsker å forbedre kvaliteten på tilbudene til de barn som bor på barnehjemmet, og at en økning av antall barn ikke må gå utover kvaliteten. Her har vi en lang vei å gå. Det er store forskjeller i våre kulturer, og tålmodighet og diplomati er viktige faktorer i tillegg til økonomien. Samtidig som vi stiller krav til driften og til de voksne, må kravene baseres på respekt for den brasilianske måten å leve og arbeide på.
Instituto Maua de Responsabilidade Social Fra starten i favelaen Jardin Kennedy i Maua, har de frivillige voksne i foreningen kunne videreutvikle og styrke aktivitetene betraktelig på grunn av støtten fra Casa Emanuel Da Inger første gang møtte de to resurspersonene Davi og Melão og så hvordan de ved enkle midler hjalp om lag åtti gutter bort fra vold, kriminalitet, narkotika og seksuelt misbruk i den hardt belastede favelaen, forstod hun at dette prosjektet nådde langt flere barn enn prosjekter hun tidligere har vært involvert i. De to voksne har gått i bresjen, men etter hvert er flere og flere frivillige kommet til. Flere av aktivitetene som ble startet i fjor, er i 2011 utviklet i takt med Casa Emanuels økonomiske støtte. Både i 2011 og i 2010 har de arbeidet hardt med å få jenter engasjert i sunne fritidsaktiviteter, men først nå ser vi virkelig resultatene av målbevisst støtte. Forskjellige former for dans og gymnastikk er populært blant jentene, og de om lag 250 jentene i alderen 6–15 år, er delt opp i grupper og trener morgen og ettermiddag. De viser gladelig frem ferdighetene sine for stolte foreldre og for andre i favelaen! Musikk har stor betydning i det brasilianske samfunnet, og i 2011 har Casa Emanuel kjøpt instrumenter til musikkopplæring blant barna i favelaene. En musikkpedagog står for undervisningen i ukulele, og det legges vekt på samspill som oppdragende faktor. Et annet satsingsområde for stiftelsen Instituto Maua de Responsabilidade Social er capoeiro. Denne blandingen av dans og kampsport er utrolig populær blant barn og unge i Brasil. Mangelen på egnede treningslokaler har imidlertid preget tilbudet, men nå er byggingen av lokaler satt i gang. I en bakgård blir det lagt tak og gulv for penger fra Casa Emanuel. På denne måten får barn og unge et enkelt, men velegnet sted å trene under kyndig instruksjon. Fortsatt er fotballen den største aktiviteten i Instituto Maua de Responsabilidade Social, hvor 218 gutter i alle aldre trener morgen og ettermiddag. Treneren Ivanildo og hjelpetreneren hans legger vekt på at guttene bringer de gode egenskapene fotballen inneholder, med seg ut i livet. Deltakerne lærer at sunt kosthold er en forutsetning for gode prestasjoner på banen. Lagene deltar nå i lokale turneringer, og hevder seg bra i kampen om pokalene. Suksessen styrker guttenes tro på seg selv, noe de kan ta med seg videre i livet. Det er for oss i Casa Emanuel ingen tvil om at aktivitetene Instituto Maua de Responsabilidade Social setter i gang, treffer riktig mange barn og unge for relativt få midler. I og med at all innsats er basert på frivillighet, appellerer de også til økt deltaking fra de andre voksne i favelaene. På denne måte forandres en negativ utvikling til et stadig mer positivt fellesskap.
I 2012 ønsker Casa Emanuel forsette med hjelpen til dette prosjektet.
Inger og hennes familie. I år har Inger tatt med seg sin lettere psykisk utviklingshemma sønn, Ramses, og flyttet fra det fuktige klima i høyden ned til Ubatuba ved havet. Herfra styrer hun hjelpearbeidet i de to hovedprosjektene sine, og her har den øvrige familie fått et godt sted å være hos mor Inger. Stedet er spesielt attraktivt for barnebarna, noe som er viktig for Inger. Inger fylte 64 år i 2011, og alderen har sine naturlige begrensninger også for henne. I årene som kommer er det derfor av stor betydning at hjelpeprosjektene blir selvkjørende, og at hennes egne barn og barnebarn får bruke sine evner og forutsetninger til å leve et godt liv. På sikt vil stedet i Ubatuba også kunne brukes til utleie til turister, og på denne måte bidra til et tilskudd til levekostnadene for Inger Styret i Casa Emanuel ser det som sin oppgave i fremtiden å sørge for at Inger kan bli boende i Brasil og være den mor hun har vært siden 1987. Bidragene fra våre givere i 2011 har gjort det mulig å bygge opp SOS Nova Vida til et godt og sikkert bosted for de mest utsatte barna i området. I 2012 er det personalets utvikling og utdanning som er i fokus. Da vil forholdene til ungene på barnehjemmet bli ennå bedre. Takk for din interesse for Inger Harringtons virke i Brasil!
Med vennlig hilsen styret i Casa Emanuel
Inger på besøk hjemme i Ålesund
En lett svimmel, men høyst oppegående Inger Harrington har landet i hjembyen Ålesund og blir som vanlig å treffe på Amfi Moa frem mot jul. Der kan du møte dama som siden 1987 har virket blant gatebarn i Brasil. Svimmelheten skyldes ikke den 19-timer lange flyturen fra Brasil til Norge, men ettervirkninger av det som kan ha vært et hjernedrypp for om lag fem måneder siden. – Det føltes som om jeg fikk tre harde hammerslag i hodet så jeg trengte hjelp i en fei. Jeg var tilfeldigvis innom en bensinstasjon da det skjedde og de fikk varslet og jeg kom raskt til sykehus. Der fikk jeg kvile, men dagen etter var det rett ut og hjem. Det har siden da gått relativt bra og nå når jeg er hjemme i Ålesund skal jeg på MR og få utredet hva dette kan være. Men enn så lenge så er jeg i vigør og blir frem mot jul å treffe på Moa som vanlig. Jeg har lenge fått holde til i gangen ved Coop, men hvor jeg blir plassert i år vet jeg ikke. Men at jeg vil være å treffe på Moa er helt klart, sier Inger Harrington. Og midlene hun samler inn kommer godt med til mange forskjellige aktiviteter for å hjelpe gatebarn i Brasil. Stiftelsen Casa Emanuel har det til formål å støtte humanitært arbeid for å bedre kårene til vanskeligstilte barn og unge i regionen São Paulo i Brasil. Og siden i fjor, da Inger også besøkte hjembyen Ålesund, er det mange prosjekter som har fått hjelp. I dag er Inger et stødig samlingspunkt for sine barn og barnebarn. I tillegg hjelper hun barnehjemmet SOS Nova Vida, og støtter et prosjekt for barn og unge i bydelen Maua ved São Paolo. Til barna på SOS Nova Vida har Stiftelsen Casa Emanuel kjøpt en eiendom i landlige omgivelser. Her er det 24 barn som bor og på dagtid er totalt 40 barn innom på aktiviteter her. Casa Emanuel yter også støtte til flere ansatte ved barnehjemmet. Dermed vil barna få bedret oppvekstvilkåra sine betraktelig. De mange hundre barna i de fattige favelaene i Maua, får hjelp av Casa Emanuel til å drive fotballskoler og fotballbaner. De får trenere, gymnastikk- og capoeiraundervisning, drakter, musikkinstrumenter og mye annet som skal gi barna noen viktige holdepunkt i livet. Det er givere i Norge som gjør det mulig for Inger Harrington å hjelpe disse barna. Barnehager, skoler, foreninger, næringslivet, grupper og enkeltpersoner gjør en stor innsats for å støtte arbeidet til Inger Harrington, som forsikrer at hun takker alle hjelpere av hele sitt hjerte. Inger og sønnen Ramses har flyttet til en kystby som heter Ubatuba, en kommune i delstaten São Paulo i sørøstregionen av Brasil. Ramses er en dyktig og meget talentfull løper og har nå fått sponsorer som vil at han skal delta i paraolympics etter den ordinære olympiaden er avsluttet i Brasil i 2016. – Det er kjekt å være hjemme og jeg har allerede fått en rekke facebook-meldinger og hyggelig er det. Jeg håper å se så mange som mulig av dere før jeg 22. desember returnerer til Brasil og mitt arbeide der, sier Inger Harrington. Gi en dagDroppar juleverkstaden, jobbar for born i Brasil! Se video: klikk her Havet består av dråperFilmen om Inger Harrington "Havet består av dråper" ligger på denne lenken:
Barnehjemmet SOS Nova Vida tar form
I februar fikk jeg muligheten for å dra over til Inger for å iverksette det videre arbeidet med istandsettelsen av bygningene til barnehjemmet SOS Nova Vida. Styret i Stiftelsen Casa Emanuel hadde gitt meg mandat til å undersøke forholdene og vurdere hva som måtte gjøres her og nå, og hva som kunne vente. Da jeg kom til SOS Nova Vida, måtte Inger og jeg gjøre et valg. Enten måtte barna bo i byggerotet, med alle de ulemper det medførte, eller de måtte vente til bygningene var ordentlig satt i stand. Vi valgte å la barna være på barnehjemmet inne i byen noen måneder til. Da kan arbeiderne gjøre jobben grundigere, og barna slipper å bo på en byggeplass. Etter mange runder med Fatima og Carlos, som driver SOS Nova Vida, ble vi enige om hva som skulle gjøres i ”første byggetrinn”. Allerede samme dag som entreprenør Nelson Trodoros fikk tilslaget på arbeidet, var de første arbeiderne på plass. Nå er arbeiderne i gang med å forbedre vann og kloakk og elektriske installasjoner, de fyller igjen det gamle svømmebassenget som blir til gårdsplass, de legger om takene så de overdekker deler av plassen og lager en liten overdekket ”gate” ned langs husene. Snart kan man gå tørrskudd fra hus til hus når troperegnet setter inn. De bygger ferdig muren rundt eiendommen, bygger nye toaletter og to små hus til unge mødre. Det er viktig for Inger å bruke lokale håndverkere, slik at så mange som mulig nyter av de pengene som er samlet inn. Videre har Inger allerede kunne bidra til at tre nye medarbeidere har fått jobb på SOS Nova Vida, og at de andre har fått litt mer i lønn. De tjener nå 500 Reais i måneden med en arbeidsdag på ofte ti timer. Dette tilsvarer omtrent 1600 kroner måneden. Ikke mye, selv etter brasilianske forhold, men nok til å få gode medarbeidere på barnehjemmet.
Flere tilbud til barna i favelaen i Maua. I vårt annet satsningsområde, barna i favelaen Jardin Kennedy i Maua, blir det nå mulig for ildsjelene bak prosjektet å utvide tilbudene til barna. Nå starter de opp flere fotballskoler, tilrettelegger for rytmisk sportsgymnastikk, starter egen Capoeira-skole (en blanding av dans og en gammel slavekampsport) og involverer barnas mødre i alt dette. Det er først og fremst kvalifiserte instruktører som nå kan få jobb, men også nødvendig utstyr blir nå råd til. Den dagen jeg besøkte prosjektet, var over hundre barn på plass for å vise hva de kunne. På sidelinja sto mange stolte mødre og fulgte med. De ga uttrykk for gleden ved å kunne se barna være sammen i et trygt og positivt oppvektsmiljø. Mødrene fortalte ivrig om planene for framtida, og var klare for videre innsats. Pengene fra Casa Emanuel skal sikre de aktivitetene som allerede er startet opp, og hjelpe til at nye prosjektet kan se dagens lys.
Ingers familie.
Hjemme hos Inger bor det både barn og barnebarn, så det er masser av liv og røre i huset. Det er tid for å hjelpe de siste av adoptivbarna til en selvstendig tilværelse utenfor hjemmet, og dette behøver de hjelp til. ”Jeg har nok vært for snill med ungene”, sier Inger med et smil. Det er trygt hos mor, men det vil aldri bli ensomt, selv etter den siste har flyttet ut. Datteren Gleciane venter sitt andre barn, og bor nå i den ene del av huset, sammen med kjæresten Raphael og sønnen på to. Inger har også kjøpt en etterlengtet liten bolig sønnen til Renato og hans familie, Rackel, Inge Mary og Felipe. Nå kan Renato gå til jobben hos Gregory Smith, hvor han passer hus og hage. Renatos familie har allerede etablert seg i det nye hjemmet, som etter norske forhold nok kan sies å være heller primitivt, men for dem er det midt i blinken!
|
|
|



















